La Ceiba

Hei dere!

Vi vil begynne med aa si at vi paa onsdag fikk beskjeden om at farmor har gaatt bort, noe de fleste av dere sikkert allerede har faatt med dere.. Vi har hatt noen triste dager, men vi vil bare si at selv om vi kunne oensket aa vaere hjemme med familien akkurat naa, gaar det bra med oss.. Blir liksom saa uvirkelig naar man er saa langt borte..

Naa har vi begynnt med volunteerarbeidet her i La Ceiba. Byen ligger nord og er den tredje stoersete byen i Honduras. Selv trodde vi at vi skulle jobbe paa et barnehjem, noe som viste seg at vi ikke skulle likevel.
Naa jobber vi nemlig paa en offentlig barnehage/skole for barn som har saa si ingenting og veldig fattige foreldre.
I Honduras er det bare de fattigste som gaar paa offentlig skole, noe vi skjoenner hvorfaar naa! Gud, for en trist bygning. Den er uten lys og bare betong. Og spesielt toalettene, de er ikke akkurat rene... Den ene gangen en av oss vaaget oss inn der for aa hjelpe et av barna var to av de tre doene tette, det var spy paa gulvet og ikke noe toalettpapir.

Men uansett, barna som gaar der (fra 2- 6 aar) er fantastiske! Utrolig soete, og alle har ekstremt behov for oppmerksomhet. Setter du deg ned paa bakken, har du etter to sekunder tre barn klatrende oppaa deg. Oppgavene vaares er forskjellige. I starten var vi mye med tre- og fireaaringer hvor vi skulle laere dem kroppen og tall opp til fem paa spansk. Ikke alltid like lett aa faa femten treaaringer til aa konsentrere seg samtidig! ikke nok med at de er "vanlige barn (noe som kan vaere en utfordring i seg selv, men de er ogsaa utrolig understimulerte!Haha...Vi har vaert mye utslitt naar vi har vaert ferdige for dagen. De siste dagene har vi vaert sammen med to-aaringene, det er mindre slitsomt, men mer ensformig, nesten bare plastelina og leking. Derfor haaper vi paa aa tilbringe de neste dagene med "vaar klasse" igjen. Man knytter seg fort til barna her, og vi begynnte aa savne dem i helgen faktisk. Det er ikke alltid like enkelt aa skjoenne hva de sier paa spansk, men de komenterer igjenngeld ikke vaare manglende spanskkunnskaper..haha. Vi skal jobbe her en uke til. De to siste ukene skal vi jobbe paa en skole med barn som har spesielle behov. Mange er foreksempel doeve og blinde. Vi gleder oss masse!

Vaare "gamle" elever

2aaringene vaare. En av aktivitetene er aa krabbe frem og tilbake paa gulvet. Ikke akkurat veldig stimulerendes..

Frem... og tilbake...

En pust i bakken

Saa soet!

Ballong-leken

Ingen som graater! Utrolig!

Plastelina! Her gaar det mye i hjerter (jentene) og slanger og edderkopper (guttene)

"se i kameraet"

Se saa snille og stille de er!

I "gangen"

Vi jobber paa "skolen" fra 8. 30- 11.00 og begynner selv med spanskundervisning klokken 13 til 17. Som dere skjoenner har vi fulle dager og vi foeler oss ikke lenger som turister. Opp tidlig og i seng tidlig hver kveld. Selv om vi liker det vi gjoer, kan vi ikke si at vi ikke savner aa bare kunne gjoere hva vi vil. Etter tre uker til tror jeg vi er fornoeyde, og klar for stranden igjen.

Vi bor hos en vaertsfamilie som er verdens soeteste! Den bestaar av "mamma" paa 28 aar, "pappa" paa 27 og lille Diego paa 5. Vi er utrolig taknemlige for at vi kom til akkurat denne familien!

I gaten vaar

Huset vaart

De er veldig interesserte i hvordan alt foregaar og fungerer i Norgre. De er tydelig oppgitt over sitt eget land, og hvordan ting er her. Ikke saa rart! Dette landet virker veldig uorganisert og utrygt. Et eksempel er at vi har faat beskjed om at hvis en taxisjaafoer spoerr om du har foreldre, maa man si nei, for hvis ikke tar de deg som gissel aa krever aa faa penger av foreldrene! Et annet eksempel er at det er fem laaser paa doera i tilegg til piggtraaer, Rocco (hunden til familien) og en vakt passer paa hus i nabolaget. Alt dette gjoer oss litt skremte, saa det blir mye taxi... Men, det skal sies at vi bor i et veldig fint og trygt nabolag. Familien vaar har en del penger og vi bor i et fint hus. Paa loerdag mannet vi oss opp til en liten spasertur downtown. Vi var litt skeptiske og med grunn.. Plutselig kom det en kar aa dro ned t-skjorten til Aina og stappet hodet sitt mellom puppene hennes.. Hun sto der litt forfjamset foer hun faktisk skjoente hva som skjedde. Folkene rundt reagerte og en loep aa hentet to politimenn som loep etter mannen. Vi gikk. Ikke en hyggelig opplevelse, men da vet vi iallefall at politiet her er til aa stole paa! Heldigvis! Gjennom turen har vi merkelig nok laert oss aa sette pris paa politimenn med 50cm lange maskingevear!
Og maten som vi paa forhaand var beskymret for er faktisk veldig god!

I helgen hadde vi to fantastiske dager! Paa loerdagen dro vi til en oeygruppe som heter Caye Cochinos. Veldig fine oeyer som minner mye om San Blas i Panama. Vi kjoerte baat, snorklet, solte oss, saa paa lokal befolkningne danse til trommer og spiste fisk til lunsj. En typisk karibisk dag:P Paa soendagen dro vi paa rafting i regnskogen som ligger rett ovenfor byen. Det var utrolig goey! Selve raftingen var bare en liten del av dagen for vi hoppet fra store berg og floeyt nedover elven med stroemmen. Mye adrinalin og vi synes selv vi var toeffe!
La oss bare nevne at vi var 2 av 4 jenter som kastet seg ut i absolutt alt! Med hoydeskrekk! Aiaiai..

Nederst i elven.. Kunne ikke ha med kameraet paa tur

Caye Cochinos

En av oyene hvor det bodde folk! ikke stroem, vann eller noe

Fattigslige kaar

Dans og sang helt til "no money, no music"

Fantastisk

Naa skal vi ut aa spise middag! Blñir mere mat her enn naar vi er ute paa reise.. Muligens litt gordita (smaatjukke paa en soet maate) naar vi drar herfra
Haaper alt staar bra til med dere der hjemme!

Klemmer fra La Ceiba